Les det fortvilte nødropet

Av Gøril Huse

TV 2 Nettavisen følger rettssaken i Sandnes

Les også: «Jeg ville skyte henne i foten. Da ville hun forstå»

SANDNES (TV 2 Nettavisen): Lydbåndopptaket av samtalen den drapstiltalte 17-åringen hadde med politiet få minutter etter at han hadde skutt Ingrid-Elisabeth Berg (16), ble spilt av under rettssaken i Sandnes tingrett i dag.

Her er utskrift fra lydopptaket:

- Er det politiet?

- Ja.

- Jeg har skutt dama mi ...

Den hulkende 17-åringen er så opprørt at han nesten ikke greier å snakke. Det blåser i røret. Han uler. Han forklarer hva han har gjort. Mye er knapt nok forståelig.

- Hvor er du nå? spør politimannen ved politiets operasjonsentral.

- Jeg går opp imellom ved Statoil-stasjonen, sier han, så vidt hørbart.

- Jeg har skutt henne, gjentar tiltalte.

- Har du skutt dama di? spør politimannen.

- Med en revolver?

- Jeg går med den nå, svarer 17-åringen.

- Hvor skjedde dette?

- Borti veien, første vei til venstre, ved en bakke, forteller han, og forsøker å forklare midt i sin egen fortvilte hulking.

- Hun ligger der. Øynene. Øynene. Hun ser ut som om hun er død, roper 17-åringen inn i røret.

Så hyler han fortvilt igjen.

- Hva heter du? spør politimannen.

Tiltalte forklarer hva han heter.

- Hvor gammel er du?

- 17 år.

- Når skjedde dette?

- For 5 minutter siden, svarer 17-åringen.

- For fem minutter siden?

- Ja ...

- Hva heter dama di?

- Ingrid-Elisabeth Berg.

- Kan du vise hvor hun ligger?

- Ja. Da må dere komme fort.

- Hvor gammel er hun?

- Hun er 16 år.

- Revolveren - hvor har du den?

- I jakka.

- Er det en pistol eller en revolver?

- En, en med lyddemper i hvert fall.

- Er det sånn du putter kuler i eller med magasin?

- En sånn en setter magasin i.

- Har du satt skudd i magasinet?

- Ja.

- Hvor mange?

- Ti skudd, jeg skjøt fire …

- Nå går jeg mot et annet hus.

- Må vi forte oss, da.

- Ja

- Hvor er du nå?

- Jeg går på hovedveien, svarer han.

- Har du drukket noe?

- Ja

- Hvor mye da?

- Jeg vet ikke. 5 eller 7 eller noe sånn. (pause. Uling)

- Det blir bare verre og verre.

- Det er for seint. Det er for seint, gråter han.

Politimannen forsøker å berolige.

- Det er ikke for seint.

- Du er veldig flink som ringt som har gitt beskjed og sagt hva som har skjedd.

Politimannen forsøker å få samtalen over på noe annet.

- Det er viktig at når du får instruksjoner, så må du følge dem.

- Lett for deg å si, svarer 17-åringen.

- Nei jeg vet at dette ikke er enkelt på noe som helst måte, sier politimannen.

- Jeg vil at du må forstå at du må følge de instruksjoner du får, gjentar han.

Det blåser i røret igjen. Ellers er det stille.

- Hører du meg? spør politimannen igjen.

- Ja.

- Hvor er du nå?

- Jeg går 50 meter fra Statoilen.

Han forklarer hvilke veier han har gått.

- Det er rett før man kommer ut på hovedveien.

- Er det lys der? spør politimannen.

- Er det noen der?

- Det er to mann bak meg.

- Ok.

- Hva har du på deg? spør politimannen.

- Sort.

- Du har sort jakke?

- Ja.

- Hva mer?

- Svart hue. Alt er svart.

- Helt svart?

- Hvit og svart lue.

Det blåser i mobiltelefonen igjen. 17-åringen uler.

- Jeg vil ikke leve mer. Jeg vil skyte meg selv.

Politimannen avbryter beroligende igjen.

- Nå må du være grei og følge instruksjonen.

- Ikke pek på noen, og ikke veiv med våpenet. Er det greit?

Han spør også om guttens telefonnummer dersom han må ringe opp igjen.

- Hvor er du nå?

- Ved Statoilen. Står på fortauet.

17-åringen gråter fortvilt igjen.

- Nå må du gi deg. Jeg snakker med deg.

- Kommer politiet?

- Hvis du ser slike biler, bli med dem.

- Hvis jeg gir beskjed, kommer dem da?

Forbindelsen brytes med mobiltelefonen.

- Nei, faen nå la han på, sier politimannen fortvilet.

En stund etter ringer telefonen ved politiets nødsentral igjen.

En kvinne svarer.

- Jeg vil snakke med han jeg snakket med i stad. Han jeg mistet kontakten med.

- Et lite øyeblikk, sier politikvinnen, og setter 17-åringen over.

- Er du der?

- Ja.

I samme øyeblikk blir 17-åringen oppmerksom på en politipatrulje.

- Er det politi? spør han

- Helt sikkert, svarer politimannen.

Det ropes bortenfor om gutten heter det navnet han har oppgitt.

- Ja, svarer gutten høyt.

Med politisentralen på øret får han beskjed om å legge ned våpenet.

Det sier også politimannen på telefon.

- Jeg har lagt det fra meg. Det ligger 10 meter fra meg, sier han.

- Er de der nå? spør politimannen.

- De står her med 4 mann og maglite, svarer 17-åringen.

- Hendene over hodet, ropes det fra politipatruljen.

- Følger du bare instruksjonen, sier politimannen.

- Ja.

- Da legger jeg på.

Politimannen sier til operativ politipatrulje:

- Han har fulgt ordrene.

Så høres hundeglam. Samtalen avsluttes.

19.06.06 13:59, ny 19.06.06 15:13